Slik måler du høyde i puberteten

Måling av høyde er aktuelt for å følge veksten til utøvere gjennom puberteten. Høydemålinger gjort mellom to tidspunkt kan gi oss et bilde på veksthastighet, og hvor en utøver står i forhold til den største vekstspurten. Det er nok grunnen til at mange trenere, lag og klubber plukker dette opp. Høydemålingene, hvis brukt riktig, kan gi noen indikasjoner på endring i prestasjon som følge av vekst og modning, og kanskje også skaderisiko.

Derimot er det mange ting man bør være oppmerksom på når man måler høyde. Det krever en del trening og presisjon, og spesielt når man måler høyde over kortere tidsintervaller kan små feil gjøre store utslag for hvordan man tolker resultatene.

Hvordan vokser kroppen i puberteten? 

Som regel vokser kroppen fra føtter og hender og videre oppover. Det vil si at en rask endring i for eksempel skostørrelse er et av de første tegn på at barn er på vei inn i puberteten. Vi kan derfor bruke rask endring i skostørrelse (eller måling av fotlengde) som en første indikasjon på vekst i pubertet.

Videre vokser bein og armer før hofte, rygg/bryst og skuldre. Med bakgrunn i dette er det mulig å bruke sittehøyde for å si noe om forholdet mellom vekst av underkroppen vs. ryggsøyle/overkropp.

“Hvis vi vet hvilken del av kroppen som vokser mest i en gitt periode, kan vi bruke dette til å være i “forkant” av veksten.”

Hvis man måler høyde jevnlig og ønsker å bruke dette i praksis, er det derfor også lurt å bruke sittehøyde fordi det gir et mål på om det er beina som i hovedsak står for den største endringen i lengde i en gitt periode. 

I forbindelse med dette kan jeg komme med et konkret eksempel på hvordan det er mulig å bruke sittehøyde; hvis vi vet hvilken del av kroppen som vokser mest, kan vi bruke dette til å være i «forkant» av veksten. En del utøvere, spesielt gutter, kan i perioder vokse svært raskt og få utfordringer med koordinasjon av beina. Vet man omtrentlig når dette inntreffer kan man øke mengden av balanse- og koordinasjonstrening som er gunstig for å kontrollere en ny kropp med lange legg- og hoftebein.

Hvordan bør høydemålinger gjennomføres?

Det som er svært viktig for høydemålinger er å standardisere disse. Det høres selvfølgelig vitenskapelig og kjedelig ut, men når det gjelder høydemålinger er det helt nødvendig.

Et mye brukt utgangspunkt for høydemålinger er «Frankfort Plane». Dette er en tenkt linje som går fra punktet rett under øyehulen til det øvre punktet på øregangen. I denne posisjonen skal hodet være posisjonert slik at den tenkte linjen er parallelt med gulvet før høyden måles.

Dette sikrer at hodet er i en nøytral posisjon, og gir en nøyaktig måling av høyden. Uten en slik standardisering kan man ikke sikre at hodet ikke vipper oppover eller nedover, som kan gjøre utslag på målingene. Dette er jo spesielt viktig å være oppmerksom på hvis man skal gjøre målingene ved kortere mellomrom gjennom puberteten.

Høydemålingene bør ellers skje barfot, med hælene, rumpen (setet), skulderbladene og hodet i kontakt med veggen/stangen. Kroppen står da i en naturlig posisjon. Før selve målingene er det viktig å ta en dyp pust og stå så “stolt” som mulig, det gjør at ryggraden rettes ut og det er lettere å få til reproduserbare målinger.

“Skal man bruke høydemålingene i praksis er det viktig å ha så liten variasjon som mulig mellom målingene”

Når jeg gjennomfører høydemålinger tar jeg minst to målinger, og disse skal ikke variere mer enn 0,1 cm. Hvis de varierer mer enn dette gjør jeg en tredje måling, og tar gjennomsnittet av de to nærmeste målingene hvis de er innenfor feilmarginen. Noen ungdommer er derimot mer krevende å måle enn andre (klarer ikke stå i ro, ulik form på hodet…), så faller tre påfølgende målinger utenfor feilkilden på 0,1cm, er det lurt å kjøre hele prosedyren på nytt (personen går av og på igjen).

Skal man bruke høydemålingene i praksis er det viktig å ha en så liten variasjon som mulig mellom målingene slik at vi sikre på at vi er trygg på resultatet.

Hva kan påvirke høydemålingene?

Høyden vår endres gjennom dagen fordi tyngdekraften komprimerer mellomvirvelskivene i ryggraden. Det gjør at vi blir kortere utover dagen. Om morgenen, når vi har ligget i ro på ryggen gjennom natten, vil disse skivene ha utvidet seg. Vi er derfor noe lenger om morgenen.

Ikke bare er effekten gjennom dagen tydelig på målt høyde, men vi kan også se at effekten av tyngdekraften er spesielt aktuell hvis man måler etter en treningsøkt med mye støt (for eksempel løping og hopping). Høyden kan da muligens «synke» noe mer.

Derfor bør alle målinger helst gjennomføres på morgenen, evt. før treningsøkter på ettermiddag/kveld hvis det praktisk sett må løses slik.

Det er ikke bare tid på døgnet som spiller inn, men også sesongvariasjoner. Dette betyr at ungdommer, generelt sett, vokser mer når det er varmt og lyst ute, enn når det er kaldt og mørkt. Om vinteren vil derfor veksthastigheten kunne være mindre enn om sommeren. Dette kan man selvfølgelig ikke kontrollere, men er viktig å vite for å tolke dataene.

Hvor ofte bør høydemålinger gjennomføres?

Som utgangspunkt er det nok å gjennomføre høydemålinger hver 3. måned. Fordelen med å gjøre det med dette tidsintervallet er at vi er mer trygge på at vi ser en reell endring i høyden som ikke er relatert til målefeil eller sesongvariasjoner.

“Lengdeveksten er i praksis ikke-lineæar. Det vil si at det går litt i rykk og napp.”

Mange velger allikevel å gjennomføre høydemålinger hver måned eller 6. uke. Det øker i teorien presisjonen, men da må man være obs på spesielt to ting:

• Bare små målefeil kan gjøre store utslag. Og det er det lett for å gjøre. Ved så kort mellomrom mellom målingene må man være ekstremt nøyaktig på å standardisere målingene. Samme person, samme utstyr, samme tid på dagen.

• Lengdeveksten er i praksis ikke-lineær. Det vil si at det går litt i rykk og napp, med mange små “mini-vekstspurter”. Det er ikke så «smooth» og fint som vekstkurvene i lærebøker viser, som ofte er justert gjennom statistiske modeller for å vise trender over tid. Derfor er det viktig å være obs på at måler man høyde hver måned, betyr det i praksis at man kan treffe en «dupp» med ingen lengdeendring mens ungdommen egentlig er midt den raskeste vekstspurten (uten at målingen viser det). For å unngå dette ved hyppige målinger bør man se endringene i høyde over noe tid før man bruker det til å gjøre beslutninger.

Presis metode hvis brukt riktig

Høydemålinger er i utgangspunktet en av de mer presise metodene vi har for å vite mer om kroppens endringer i puberteten. Jo flere høydemålinger vi har, og over lenger tid, jo mer verdi gir målingene. Utfordringene er at vi ikke helt vet når veksthastigheten er på sitt største eller hvor vi er i vekstfasen. Her finnes det andre metoder som kan estimere dette, f.eks. prosent av forventet voksenhøyde.

Har du spørsmål eller ønsker mer innsikt i tema så ta kontakt.